Hår- og hodebunnpleie krever mer av et botanisk stoff enn hudpleie gjør. Den samme oljen som føles luksuriøs i ansiktet, kan flate ut fint hår eller etterlate en film som en forbruker leser som "fettete." Å velge planteingredienser til hår betyr å tenke på to ulike overflater — fiberen og hodebunnen — og på hvordan produktet brukes.
Å lese fiberen: glid og vekt
Hårstrået vil ha smøring uten belastning. Lette, raskt spredende oljer leverer glid — lettere kjemming, mindre brudd ved kammen — samtidig som de holder seg under sansenes radar. Jojoba (Simmondsia chinensis), teknisk sett en flytende voks som i struktur er nær talg, er her en arbeidshest på grunn av sin lette følelse etterpå. Brokkolifrøolje (Brassica oleracea italica) har opparbeidet seg et rykte for naturlig glid og glans, av og til posisjonert som et plantealternativ til silikonfølelsen. Argan (Argania spinosa) ligger i midten — fetere, verdsatt for utglatting og glans på middels til grovt hår. Tyngre materialer som ricinus eller oliven er best å spare til svært grove teksturer eller rinse-off-bruk.
Hodebunnen er hud
Hodebunnen oppfører seg som hud, ikke som hår, og de botaniske stoffene som passer til den, er annerledes. Eteriske oljer av rosmarin (Rosmarinus officinalis) og peppermynte (Mentha piperita) bringer en frisk, kjølende, energigivende sensorisk signatur som forbrukere forbinder med hodebunnprodukter. Ekstrakter av brennesle (Urtica dioica) bærer en tradisjonell botanisk fortelling. Alle disse hører hjemme i lave, bevisste nivåer innenfor IFRA-retningslinjene og en sikkerhetsvurdering av det ferdige produktet — hodebunnen kan være reaktiv, og eteriske oljer fortjener plassen sin gjennom tilbakeholdenhet.